/Forward
Jeg vet jeg er barnslig.
Jeg hater over alt på denne jord å ta blodprøver. Sprøyter gjør meg ingenting, men blod – aaai. Jeg blir fysisk – FYSISK – uvel av å høre snakk om blod, og det har hendt at jeg nesten har besvimt av å se andre ta blodprøver. Jeg vet ikke hva greia er. Uansett måtte jeg ta blodprøve i dag, og det var liksom ikke grenser for hvor mye denne laboratoriedamen skulle ha heller. Hele seks rør skulle fylles med blod, og det ville ingen ende ta. Herregud som jeg hadde det vondt. Du kan tro jeg var fornøyd når jeg endelig kunne sette meg i bilen og summe meg litt, dra hjem og hvile øynene litt etter å ha lest “A rose for Emily” og “A streetcar named Desire”. For klokken var ikke mer enn litt over halv ti da jeg var ferdig. Jeg klapper meg selv på skulderen og litt på hodet for det. Nå starter prosjektet med å få av den grusomme tapen, det strekker seg som regel over en weekend eller et par dager.
Så lunchet jeg med Tiril og Elise på Bryggerhuset i dag.
Nå koser jeg med pus og er lei for at jeg ikke kan ta med babyen min gjennom ti år til Oslo når jeg drar hjem i morgen.
I just hit rock bottom
Fordi jeg ligger jo her i sofaen med macen trygt plassert på fanget, og det er veldig begrenset hvor mye som går på tv. Så da tenkte jeg at jeg skulle ta saken i egne hender og laste ned noen episoder av serier jeg føler for å se på akkurat nå. Og jeg kom til å tenke på en serie som jeg eeelsket da jeg var liten, som ikke lenger går på tv her hjemme. Cheaters. Ja, det er riktig, jeg sitter og ser på episode etter episode av Cheaters. Herregud.
Da er det jo flaks at Emil kommer for å holde meg med selskap om ikke lenge. Kanskje jeg greier å komme meg ned på Bunnpris en tur også – jeg vil ha godteri. Og kjeks. Og nachos med smeltet ost.
Do you cry out in your sleep?
Det skulle jo ikke kunnet gå an å vise så mye søppel på tv på en tirsdag formiddag.
Jeg har alltid sagt at tirsdag er favorittdagen min, men jeg vet ikke helt hvorfor. Kanskje det bare er gleden av å komme over den mandagskneika, eller så har det noe å gjøre med at tirsdager alltid har vært en bra skoledag. Alltid kort dag med enkle, lette fag. Jeg tror at jeg også lenge har trodd at jeg er født på en tirsdag, men når jeg undersøker det så viser det seg at det var en torsdag. Nedtur. Og så assosierer jeg tirsdag med sjokolademelk. Aah, sjokolademelk. Jeg hadde løpt til Bunnpris i dette øyeblikk hadde det ikke vært for dårlig form og veldig dårlig hårdag.
Dette semesteret har jeg fri på tirsdager. “Fri” – altså betyr det at det forventes av meg at jeg skal lese og studere på den undervisningsfrie dagen. Så egentlig er det fortsatt en god dag, bortsett fra den gnagende dårlige samvittigheten jeg får når jeg ikke leser. Men hei, i dag har jeg lest! Applaud me!
Drikk melken din!
Det er faktisk veldig viktig. Ellers kan du ende opp som meg; svimmel, ør og halvveis lammet i ansiktet lenket til sengen på grunn av b12-mangel. Selvforskyldt med andre ord, men det gjør det ikke noe mindre kjipt. Tenk det da; livsstilsykdom kan man egentlig kalle det. Det er urovekkende å tenke på når man er 19 år.
Sånn kan det altså gå; men jeg er så heldig å ha verdens beste venn Emil som kom og passet på at jeg hadde selskap og fikk en real b12-frokost (eggerøre, bacon og melk)! Jeg er så takknemlig, og skal så absolutt gjøre noe til gjengjeld når jeg får litt energi. Hva skal nå det være da? Den som lever får se.
Siden sist har jeg forøvrig fått mye god mat, sånn er det når man har gode venner som disker opp:
Hedda kan virkelig lage appetizers, og den musserende vinen er som alltid med.
Nå tror jeg at jeg skal fortsette å bare ligge her og gjøre ingenting.
SUNDAY
Det er stille og mørkt og kaldt – akkurat sånn en ordentlig forferdelig søndag skal være. Og jeg begynner å bli syk. Score.
Det er ikke så mye som kan måle seg med dette
Heldigvis er det bare to måneder til juleferie og hyttekos.
- Nå skal jeg legge meg i boblebadet og kose meg skikkelig før jeg reiser tilbake til Oslo i morgen. Har middagsdate med Emil, så det blir ikke så aller verst det heller – Sushi er jo tross alt guds gave til mennesket (nesten).
Do you always look for the longest day of the year and then miss it?
Akkurat nå koser jeg meg. Jeg koser meg veldig med F.Scott Fitzgerald’s representations of social class and gender in the Great Gatsby. Et essay altså. Ikke bare er boken lettlest og grei, men det er et relativt spennende tema som man kan skrive masse om – og siden jeg skal fylle opp fem sider er det en stor fordel. Jeg sitter på lesesalen i Sophus Bugges hus – vårt hjemhus som Humanistisk fakultet-studenter (æsj, det uttrykket er så kjipt) og er heeelt stille. Mest koser jeg meg fordi jeg er fornøyd med å komme meg hit, sette meg ned og faktisk gjøre noe - men jeg koser meg også fordi jeg vet at dagen blir morsom. Oktoberfest på Chateau Neuf kan ikke slå feil!
Og så elsker jeg det nye smykket mitt fra Noa Noa. Og livet generelt akkurat nå.